1b119adb-7c31-4b78-92b3-73e238008870 Norsk series_thematic datahjelp@hi.no Havforskningsinstituttet Institute of Marine Research datahjelp@hi.no 2025-05-05 ISO19115 2003 WWW:LINK-1.0-http--related produktspesifikasjon produktspesifikasjon data product specification https://register.geonorge.no/produktark/bentisk-sekundærproduksjon WWW:LINK-1.0-http--related produktark produktark product sheet mareano.no WWW:LINK-1.0-http--related produktside produktside website WWW:LINK-1.0-http--related tegnforklaring tegnforklaring cartography WWW:LINK-1.0-http--related dekningsoversikt dekningsoversikt coverage map WWW:LINK-1.0-http--related dekningsoversikt rutenett dekningsoversikt rutenett grid coverage map WWW:LINK-1.0-http--related dekningsoversikt celle dekningsoversikt celle cell coverage map mareano.no WWW:LINK-1.0-http--related hjelp hjelp help Bentisk sekundærproduksjon 2025-03-07 2025-03-07 2025-03-07 Tematisk datasettserien «Produktivitet – Bentisk sekundærproduksjon» består av datasett med modellert sekundærproduksjon (årlig produksjon i kilojoule per kvadratmeter) fra innsamlingsredskapene grabb og bomtrål (som tematiske datasett) med og uten kolonidannende dyr i spesifikke områder som er undersøkt av MAREANO programmet. Datasettserien består av fire datasett: Bentisk sekundærproduksjon (produksjonsdata) bomtrål med kolonidannende arter Bentisk sekundærproduksjon (produksjonsdata) bomtrål uten kolonidannende arter Bentisk sekundærproduksjon (produksjonsdata) grabb med kolonidannende arter Bentisk sekundærproduksjon (produksjonsdata) grabb uten kolonidannende arter I tillegg til bomtrål og grabb blir det også tatt prøver med bentisk slede. Det er ikke beregnet bentisk sekundærproduksjon fra slede da dette ikke blir representativt. forskning og forvaltning datahjelp@hi.no Havforskningsinstituttet Institute of Marine Research datahjelp@hi.no Mona M. Fuhrmann Havforskningsinstituttet Institute of Marine Research mona.maria.fuhrmann@hi.no https://editor.geonorge.no/thumbnails/1b119adb-7c31-4b78-92b3-73e238008870_20250307125031_benthos.png original https://editor.geonorge.no/thumbnails/1b119adb-7c31-4b78-92b3-73e238008870_20250307125031_mini_benthos.png miniatyrbilde https://editor.geonorge.no/thumbnails/1b119adb-7c31-4b78-92b3-73e238008870_20250307125031_medium_benthos.png medium Sea regions Havområder GEMET - INSPIRE themes, version 1.0 2008-06-01 Mareano Nasjonal inndeling i geografiske initiativ og SDI-er 2014-03-20 Natur Nasjonal tematisk inndeling (DOK-kategori) 2014-10-28 Norske havområder Bentisk sekundærproduksjon kolonidannende dyr mareano havbunn energiflyt næringsnett økosystemmodeller marin areal- og miljøplanlegging sårbarhetsanalyser Vurdering av effekter av aktiviteter på havbunnen Datasettet kan brukes som et verktøy for marin areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, og i forbindelse med å vurdere effekter av aktiviteter på havbunnen. Dataene er særlig aktuelle i økosystem-modeller og næringsnett-analyse der energiflyten er viktig. Åpne data Creative Commons BY 4.0 (CC BY 4.0) 50000 Norsk 0 32 56 83 0001-01-01 Sekundærproduksjon er estimert for hver stasjon ved å bruke den empiriske modellen utviklet av Brey (2001, 2012). Denne modellen bruker kunstige nevrale nettverk (ANN) for å estimere produktivitet (P/B y-1) fra følgende parametere: gjennomsnittlig kroppsmasse i energi (joule), gjennomsnittlig årlig bunnvannstemperatur (°C), dybde (m) og artsparametere (taksonomiske, funksjonelle og miljømessige parametere, samt en markør for kommersiell utnyttelse). Modellen er implementert i R pakken BenthicPro (version 1.0., Andresen & Brey 2018). Basis for produksjonsberegninger er bentisk biomasse fra prøver tatt med grabb og bomtrål (innsamlingsmetodikk). Gjennomsnittlig kroppsmasse for hver takson per stasjon ble kalkulert ved å dele biomasse på dens forekomst (tetthet) og ble konverterte til energi (kJ per gram våtvekt) ved hjelp av tilgjengelige konverteringsfaktorer fra Brey sin publisert database (Brey et al. 2010) og en nyere database kompilert av Gogina et al. (2022). Når ingen konverteringsfaktor var tilgjengelig på artsnivå, ble konverteringsfaktoren for den neste høyere taksonomiske rang brukt (mest på familie nivå). Informasjon om taksonomi og funksjonelle egenskaper brukt som inputparametere ble samlet fra litteraturen og online ressurser, blant annet «Arctic trait database» (Degen et al. 2019). For børstemark ble publikasjonene av Fauchald (1979) og den oppdaterte versjonen av Jumars et al. (2015) brukt til å samle informasjon om fôringsatferd. For marine isopoder ble i tillegg informasjon fra https://bmig.org.uk/species/ samlet inn. Se «lenker» for mer informasjon. Markøren for kommersiell utnyttelse ble alltid satt til null siden ingen arter har blitt kommersielt utnyttet. Dybde ble tatt fra stasjonsmålinger. Gjennomsnittlig årlig bunntemperatur fra 2006-2020 ble tatt fra SVIM modellen i Barentshavet (4 km opplysning), se Lien et al. (2014) for detaljer. Modellen dekker ikke alle kystnære stasjoner, så for disse stasjonene blir det tatt verdier fra nærmeste stasjon. Bentisk produksjon (P) ble så beregnet fra P = P/B (y-1) * B (kJ m-1 y-1) for hver taxon på hver stasjon. Totale produksjonsestimater per stasjon er da gitt som summen av produksjonen av alle taxa på hver stasjon. P/B-verdier per stasjon er beregnet fra summert produksjon over summert Biomasse (P/B). GML Havforskningsinstituttet GEONORGE:DOWNLOAD GEONORGE:DOWNLOAD Prosentvis oppfyllelse av FAIR-prinsipper Angir fullstendighet i forhold til krav fra FAIR-prinsippene (The FAIR Guiding Principles for scientific data management and stewardship) 73 Sekundærproduksjon er estimert for hver stasjon ved å bruke den empiriske modellen utviklet av Brey (2001, 2012). Denne modellen bruker kunstige nevrale nettverk (ANN) for å estimere produktivitet (P/B y-1) fra følgende parametere: gjennomsnittlig kroppsmasse i energi (joule), gjennomsnittlig årlig bunnvannstemperatur (°C), dybde (m) og artsparametere (taksonomiske, funksjonelle og miljømessige parametere, samt en markør for kommersiell utnyttelse). Modellen er implementert i R pakken BenthicPro (version 1.0., Andresen & Brey 2018). Basis for produksjonsberegninger er bentisk biomasse fra prøver tatt med grabb og bomtrål (innsamlingsmetodikk). Gjennomsnittlig kroppsmasse for hver takson per stasjon ble kalkulert ved å dele biomasse på dens forekomst (tetthet) og ble konverterte til energi (kJ per gram våtvekt) ved hjelp av tilgjengelige konverteringsfaktorer fra Brey sin publisert database (Brey et al. 2010) og en nyere database kompilert av Gogina et al. (2022). Når ingen konverteringsfaktor var tilgjengelig på artsnivå, ble konverteringsfaktoren for den neste høyere taksonomiske rang brukt (mest på familie nivå). Informasjon om taksonomi og funksjonelle egenskaper brukt som inputparametere ble samlet fra litteraturen og online ressurser, blant annet «Arctic trait database» (Degen et al. 2019). For børstemark ble publikasjonene av Fauchald (1979) og den oppdaterte versjonen av Jumars et al. (2015) brukt til å samle informasjon om fôringsatferd. For marine isopoder ble i tillegg informasjon fra https://bmig.org.uk/species/ samlet inn. Se «lenker» for mer informasjon. Markøren for kommersiell utnyttelse ble alltid satt til null siden ingen arter har blitt kommersielt utnyttet. Dybde ble tatt fra stasjonsmålinger. Gjennomsnittlig årlig bunntemperatur fra 2006-2020 ble tatt fra SVIM modellen i Barentshavet (4 km opplysning), se Lien et al. (2014) for detaljer. Modellen dekker ikke alle kystnære stasjoner, så for disse stasjonene blir det tatt verdier fra nærmeste stasjon. Bentisk produksjon (P) ble så beregnet fra P = P/B (y-1) * B (kJ m-1 y-1) for hver taxon på hver stasjon. Totale produksjonsestimater per stasjon er da gitt som summen av produksjonen av alle taxa på hver stasjon. P/B-verdier per stasjon er beregnet fra summert produksjon over summert Biomasse (P/B).