Oppgitt posisjon og dyp er midtpunktet for trålhalet.

Beregning av bentisk sekundærproduksjon

Sekundærproduksjon er estimert for hver stasjon ved å bruke den empiriske modellen utviklet av Brey (2001, 2012). Denne modellen bruker kunstige nevrale nettverk (ANN) for å estimere produktivitet (P/B y-1) fra følgende parametere: gjennomsnittlig kroppsmasse i energi (joule), gjennomsnittlig årlig bunnvannstemperatur (°C), dybde (m) og artsparametere (taksonomiske, funksjonelle og miljømessige parametere, samt en markør for kommersiell utnyttelse). Modellen er implementert i R pakken BenthicPro (version 1.0., Andresen & Brey 2018). Basis for produksjonsberegninger er bentisk biomasse fra prøver tatt med grabb og bomtrål (innsamlingsmetodikk). Gjennomsnittlig kroppsmasse for hver takson per stasjon ble kalkulert ved å dele biomasse på dens forekomst (tetthet) og ble konverterte til energi (kJ per gram våtvekt) ved hjelp av tilgjengelige konverteringsfaktorer fra Brey sin publisert database (Brey et al. 2010) og en nyere database kompilert av Gogina et al. (2022). Når ingen konverteringsfaktor var tilgjengelig på artsnivå, ble konverteringsfaktoren for den neste høyere taksonomiske rang brukt (mest på familie nivå). Informasjon om taksonomi og funksjonelle egenskaper brukt som inputparametere ble samlet fra litteraturen og online ressurser, blant annet «Arctic trait database» (Degen et al. 2019). For børstemark ble publikasjonene av Fauchald (1979) og den oppdaterte versjonen av Jumars et al. (2015) brukt til å samle informasjon om fôringsatferd. For marine isopoder ble i tillegg informasjon fra https://bmig.org.uk/species/ samlet inn. Se «lenker» for mer informasjon. Markøren for kommersiell utnyttelse ble alltid satt til null siden ingen arter har blitt kommersielt utnyttet. Dybde ble tatt fra stasjonsmålinger. Gjennomsnittlig årlig bunntemperatur fra 2006-2020 ble tatt fra SVIM modellen i Barentshavet (4 km opplysning), se Lien et al. (2014) for detaljer. Modellen dekker ikke alle kystnære stasjoner, så for disse stasjonene blir det tatt verdier fra nærmeste stasjon.

Bentisk produksjon (P) ble så beregnet fra P = P/B (y-1) * B (kJ m-1 y-1) for hver taxon på hver stasjon. Totale produksjonsestimater per stasjon er da gitt som summen av produksjonen av alle taxa på hver stasjon. P/B-verdier per stasjon er beregnet fra summert produksjon over summert Biomasse (P/B).

Lenker til videre informasjon finnes i produktarket.

Sekundærproduksjon er estimert for hver stasjon ved å bruke den empiriske modellen utviklet av Brey (2001, 2012). Denne modellen bruker kunstige nevrale nettverk (ANN) for å estimere produktivitet (P/B y-1) fra følgende parametere: gjennomsnittlig kroppsmasse i energi (joule), gjennomsnittlig årlig bunnvannstemperatur (°C), dybde (m) og artsparametere (taksonomiske, funksjonelle og miljømessige parametere, samt en markør for kommersiell utnyttelse). Modellen er implementert i R pakken BenthicPro (version 1.0., Andresen & Brey 2018). Basis for produksjonsberegninger er bentisk biomasse fra prøver tatt med grabb og bomtrål (innsamlingsmetodikk). Gjennomsnittlig kroppsmasse for hver takson per stasjon ble kalkulert ved å dele biomasse på dens forekomst (tetthet) og ble konverterte til energi (kJ per gram våtvekt) ved hjelp av tilgjengelige konverteringsfaktorer fra Brey sin publisert database (Brey et al. 2010) og en nyere database kompilert av Gogina et al. (2022). Når ingen konverteringsfaktor var tilgjengelig på artsnivå, ble konverteringsfaktoren for den neste høyere taksonomiske rang brukt (mest på familie nivå). Informasjon om taksonomi og funksjonelle egenskaper brukt som inputparametere ble samlet fra litteraturen og online ressurser, blant annet «Arctic trait database» (Degen et al. 2019). For børstemark ble publikasjonene av Fauchald (1979) og den oppdaterte versjonen av Jumars et al. (2015) brukt til å samle informasjon om fôringsatferd. For marine isopoder ble i tillegg informasjon fra https://bmig.org.uk/species/ samlet inn. Se «lenker» for mer informasjon. Markøren for kommersiell utnyttelse ble alltid satt til null siden ingen arter har blitt kommersielt utnyttet. Dybde ble tatt fra stasjonsmålinger. Gjennomsnittlig årlig bunntemperatur fra 2006-2020 ble tatt fra SVIM modellen i Barentshavet (4 km opplysning), se Lien et al. (2014) for detaljer. Modellen dekker ikke alle kystnære stasjoner, så for disse stasjonene blir det tatt verdier fra nærmeste stasjon.

Bentisk produksjon (P) ble så beregnet fra P = P/B (y-1) * B (kJ m-1 y-1) for hver taxon på hver stasjon. Totale produksjonsestimater per stasjon er da gitt som summen av produksjonen av alle taxa på hver stasjon. P/B-verdier per stasjon er beregnet fra summert produksjon over summert Biomasse (P/B).