Tjenesten inneholder to lag: Områdeavgrensning for verneverdig tett trehusbebyggelse i norske byer, og brannsmitteområde for den verneverdig tette trehusbebyggelsen. Verneverdig tett trehusbebyggelse er definert som sammenhengende tett trehusbebyggelse, som av antikvariske myndigheter er vurdert som verneverdig. Bebyggelsen må bestå av minst 20 hus med mindre enn åtte meter mellom husene. Brannsmitteområde er en avgrensning rundt verneverdig tett trehusbebyggelse hvor formålet er å hindre at brann i ett hus sprer seg til den øvrige bebyggelsen.

Tjenesten består av fire lag: Et flatelag, og et avgrensningslag for tette trehusmiljøer, samt et flatelag, og et avgrensningslag for brannsmitteområder. Tett bebyggelse med trehus er spesielt sårbar om det skulle oppstå brann. De største områdene med sammenhengende, gammel trehusbebyggelse har vi i byer, for eksempel i Halden sentrum, gamle Stavanger og i store deler av Trondheim. Tette trehusmiljøer finnes imidlertid også på større gårdstun, som Havråtunet i Hordaland, og i gamle fiskevær, som Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag. Brannsmitteområdene er områder der det er særlig stor fare for spredning av brann. Kartleggingen er et resultat av at Riskantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2005 gjennomførte en brannteknisk og kulturhistorisk kartlegging av tett verneverdig trehusbebyggelse. Her ble det registrert 167 områder, hvor man mener det kan være fare for områdebrann. I tillegg antar man at det er områder som ikke ble registrert i kartleggingen, slik at man totalt operer med ca. 180 slike områder. Oversikt over områdene finnes i rapporten "Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse". Mange byer i Norge har hatt store bybranner. Norge har en særegen byggeskikk med eldre tette trehusmiljøer, hvor en beksjeden brann fort kan utvikle seg til en storbrann som kan være svært vanskelig å begrense. Mange trehusmiljøer består av gamle, uerstattelige bygninger.