oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som NVE har ferdigbehandlet eller som er under behandling. Kartet gir også en oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som er helt eller delvis bygget og idriftsatt.

P oppdrag fra NVE har Kjeller Vindteknikk gjennomfrt en landsomfattende kartlegging av vindressursene over fastlands-Norge og havomrdene utenfor. Kartene har en horisontal opplsning p 1x1 km og gir en beregnet rsmiddelvind i en hyde p henhold

Data som viser den geografiske utbredelsen av statistisk beregnede flommer p utvalgte steder i Norge. Data showing the geographical extent of statistically analyzed floods at chosen locations in Norway.

På grunn av vassdragsregulering vil det på regulerte vann være endringer i vannstand og gjennomstrømning som er forskjellig fra forholdene på uregulerte vann. Dette påvirker isforholdene i deler av innsjøene.

Kartlagte kvikkleiresoner gir en oversikt over soner med potentiell fare for kvikkleireskred

Mlestajoner/Mleserier delt opp etter parametere

NVE har ansvar for å kartlegge faren for fjellskred, og NGU utfører arbeidet på oppdrag frå NVE. Det vert utført ei systematisk oversiktskartlegging for å avdekke moglege ustabile fjellparti.

Data som viser den geografiske utbredelsen av statistisk beregnede flommer p utvalgte steder i Norge. Data showing the geographical extent of statistically analyzed floods at chosen locations in Norway.

ELVIS er den landsdekkende elvenettverkdatabasen som NVE har etablert for vassdragene i Norge. ELVIS hovedelv: Elvenettverk for hovedvassdragene slik disse er definert i nedbrfeltdatabasen REGINE.

De fleste verneobjektene er avgrenset av nedbørfeltet. Det kan være nedbørfeltet til et helt vassdrag fra kilder til utløp i sjøen, sidenedbørfeltet til et større vassdrag, eller øvre deler av et nedbørfelt. I noen tilfeller omfatter vernet et nærmere bestemt geografisk område. Gjennom de fire vernevedtakene har det vært en utvikling i dokumentasjonen som ligger til grunn for vernet. I de første verneplanene, verneplan I og II, ble det vektlagt å verne helhetlige vassdrag fra kraftutbygging, de enkelte elementene i vassdraget ble ikke nærmere utredet. I mange tilfeller ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene, verneplan III og IV ble det i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger i vassdragene.