Datasettet hydrologiske data inneholder 5 datasett. det første to datasett viser målestasjoner med måleparametre, det tredje viser nedbørfeltet oppstrøms fra målestajonen, det fjerde årsavrenning som isolinjer og det femte årsavrenning som punkter.

Data som viser den geografiske utbredelsen av statistisk beregnede flommer p utvalgte steder i Norge. Data showing the geographical extent of statistically analyzed floods at chosen locations in Norway.

Alle temadata relatert til kraftforsyning

På grunn av vassdragsregulering vil det på regulerte vann være endringer i vannstand og gjennomstrømning som er forskjellig fra forholdene på uregulerte vann. Dette påvirker isforholdene i deler av innsjøene.

Mlestajoner/Mleserier delt opp etter parametere

Kartlagte kvikkleiresoner gir en oversikt over soner med potentiell fare for kvikkleireskred

Aktsomhetsomrder for steinsprang er en nasjonalt dekkende kart som viser potensielt steinspranutsatte omrder p oversiktksniv.

Databasen REGINE (register over nedbørfelt) definerer den hydrografiske inndelingen av Norge i nedbørfelt. Databasen inneholder ca 20 000 REGINE-enheter. Alle REGINE-enhetene er tildelt et unikt nasjonalt vassdragsnummer/løpenummer (vassdragnr).

Oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som NVE har ferdigbehandlet eller som er under behandling. Kartet gir også en oversikt over konsesjonspliktige vindkraftverk som er helt eller delvis bygget og idriftsatt.

De fleste verneobjektene er avgrenset av nedbørfeltet. Det kan være nedbørfeltet til et helt vassdrag fra kilder til utløp i sjøen, sidenedbørfeltet til et større vassdrag, eller øvre deler av et nedbørfelt. I noen tilfeller omfatter vernet et nærmere bestemt geografisk område. Gjennom de fire vernevedtakene har det vært en utvikling i dokumentasjonen som ligger til grunn for vernet. I de første verneplanene, verneplan I og II, ble det vektlagt å verne helhetlige vassdrag fra kraftutbygging, de enkelte elementene i vassdraget ble ikke nærmere utredet. I mange tilfeller ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene, verneplan III og IV ble det i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger i vassdragene.